§ 18: Ufliddhet

Å ikke bry seg om egen estetisk fremtoning er ikke rosverdig – det er manglende omsorg for fellesskapet.

Påstand

Å ikke stelle seg. Å ikke kle seg rent. Å møte andre med fett hår, nuppete fleece og passive signaler om «jeg orker ikke». Dette er ikke ærlighet. Det er ikke autentisitet. Det er ikke en protest mot overfladiskhet.

Det er antisosialt.

Begrunnelse

Du går ikke til et middagsselskap og nekter å hilse – så hvorfor skulle du møte opp i klær som hilser: «Jeg hadde egentlig ikke lyst til å være her»?

Estetisk flid er ikke pynt. Det er hensyn. Rent hår og ren skjorte er ikke konformitet – det er en gave til dem som må være nær deg. Det er kroppens måte å si: “Jeg ser deg. Og jeg vil ikke at du skal bære vekten av min forsømmelse.”

Estetisk etikk

Å bry seg om klær og stell er ikke en tilslutning til forfengelighet – det er en forståelse av at «utseende er det første vi sier til hverandre, duft det andre.» Den som ikke gidder, sier i praksis: «Du er ikke verdt min innsats.»

Refleksjon

Vikkipedia anerkjenner selvsagt depresjon, utbrenthet og de dagene hvor alt raser. Men vi snakker ikke om krise. Vi snakker om mønster. Den vedvarende estetiske apatien. Den ideologiserte sløvheten. Den som skjuler seg bak «jeg bryr meg ikke», men egentlig mener: «Jeg nekter å delta i andres behov for skjønnhet, orden og glede.»

Konklusjon

Det er ikke alltid grunn til å gå i dress. Men det er grunn til å lukte godt (les: ikke vondt). Det er ikke alltid grunn til å være trendy. Men det er grunn til å være ren. Omsorg er ikke alltid ord. Noen ganger er det deodorant.