Redigerer § 16: Stemningsetiske retningslinjer

= § 16a: Emosjonell termodynamikk: Den svakeste stemning styrer rommets klima =

''“Pessimisme er smittsomt. Lat som det er biologisk, for det er jo nesten det.”''  


'''Man er alltid i stemningen til den som er i dårligst stemning.'''  
Så enkelt. Så nådeløst.  
Et roms emosjonelle termostat styres ikke av de glade, men av den ene som visker alt ned i moll.  
Den som stivner samtaler med fraværende blikk. Den som lar entusiasme bli pinlig.  
Den som skaper ''tyngde uten innhold''. Alle merker det. Få tør si det.

'''Derfor: Velg rom varsomt.'''  
Ikke alle fellesskap er verdt å forsones med. Ikke alle rom trenger deg. Og du trenger ikke alle rom.  
Det finnes kretser der smerten er makt og ironi et skjold. Gå ikke inn dit med håp om letthet – det blir kvalt før det rekker å tale.

== Refleksjon ==

Du kan være lyset i rommet. Men du vil likevel stå i skyggen av én som bærer mørket uten vilje til forvandling.  
Vikkipedia anbefaler: Les rom som du leser ansikter. Føl etter hvem som setter tonen – og spør deg om du vil leve i deres akkord.

== Konsekvens ==

Å gå inn i et rom er å godta premissene for stemningens fordeling.  
Stemningsansvar er et oversett sosialt ansvar – men avgjørende for alle som fortsatt tror at atmosfære er en åndelig kvalitet.