Redigerer § 18: Unngå drikkeleker og andre unnvikelsesteknikker

Når samtale blir for vanskelig, setter vi i gang en aktivitet. Helst en som fjerner ansvar, øker promillen og gir oss noe å gjøre med hendene.

== Påstand ==

Drikkeleker er ikke lek.  
De er koreografert flukt fra kontakt.  
Et rituale av skravling uten samtale, latter uten nerve, og konkurranser som maskerer frykten for å være alene i rommet med seg selv – eller verre: med en annen.

Dette er ikke moro. Det er kollektiv sosial angst med regler og promille. Bli kjent-lek = la oss unngå å bli kjent-lek. 

== Mekanismen ==

Det begynner alltid uskyldig: «La oss spille ‘Jeg har aldri’, det er gøy». 
Men hva du egentlig sier er:  
«Jeg takler ikke stillheten. Jeg takler ikke blikk. Jeg takler ikke fri flyt av ekte ting.»

Så vi tømmer glasset istedenfor å åpne oss.  
Vi velger kortspill med straff i stedet for spørsmål med dybde.

Dette er nervøsitet i system.  
Et alkoholisk brukergrensesnitt som fritar deltakerne fra ansvar for nærhet.

== Samme logikk: Første date på kino ==

Se på menneskene som insisterer på kino, show, konsert eller kurs på første date:  
De vil ikke ha samtale. De vil ha felles aktivitet som gir dem rett til å ikke være ekte.  
Underholdning som buffer. En tredjepart som bærer rommet, slik at de slipper.

De vil møtes – men ikke sees.

== Konklusjon ==

Vikkipedia hevder:  
Den virkelige testen på sosial styrke er å sitte i et rom uten agenda, uten program, uten plan –  
og likevel kjenne at noe oppstår.

Vi drikker ikke for å leke. Vi drikker for å slippe.  
Vi spiller ikke for å bli kjent. Vi spiller for å slippe å bli kjent.

Drikkeleker er ikke ungdommelig glede.  
De er voksenlivets versjon av å gjemme seg bak sofaen og rope «kom og finn meg, tihi» –  
mens du håper ingen gjør det.